Aktuelt

Vi tilbyr

Om Useit Consulting

Denne artikkelen er basert på et lynforedrag jeg holdt på et 

  høsten 2021. Hvis du foretrekker å se og høre på, kan du se presentasjonen på Youtube med svensk eller engelsk undertekst:

Personalisering innebærer at brukeren selv kan tilpasse utseendet og atferden til grensesnittet, basert på egne behov og preferanser.

For mange mennesker kan personalisering gi en bedre, og mer underholdende, opplevelse. Men, for noen brukere med funksjonshemminger kan personalisering være avgjørende for om de kan bruke nettsiden eller ikke.

I denne artikkelen skal vi se på et par forskjellige måter brukere kan tilpasse et nettsted på - som å endre tekststørrelsen eller å aktivere mørk modus- og hvorfor det er så viktig for tilgjengeligheten.

Mørk modus – eller dark mode – betyr at grensesnittet vises med en mørk bakgrunn og dempede farger, i stedet for den vanlige lyse bakgrunnen. Mange brukere synes dette er mer behagelig for øynene, spesielt om natten. Men den mørke modusen har også en viktig tilgjengelighetsfunksjon, da mange synshemmede brukere også er følsomme for lys og har problemer med å lese tekst mot en lys hvit bakgrunn.

Mørk modus har eksistert i mobilapper en stund, men blir mer og mer vanlig på nettet ettersom grensene mellom nett og app viskes ut.

I bildet under kan du se hvordan denne nettsiden (Useit.se) ser ut i mørk og lys modus:

For at det skal fungere, må designere og utviklere skape et eget design for mørk modus. Det alternative fargeskjemaet for mørk modus tas i bruk med CSS-egenskapen 

Det er vanlig å også tilby en manuell innstilling et sted på nettsiden, slik Facebook gjør på bildet nedenfor. En brukers preferanser kan variere. For eksempel vil de kanskje ha YouTube i mørk modus, men foretrekker fortsatt at Facebook skal være lys.

Animasjoner og andre automatiske bevegelser kan skape store problemer for brukere med nedsatt funksjonsevne.

"Accessibility according to actual people with disabilities"

 er uønskede animasjoner vurdert som et av de største hinderne for tilgjengelighet.

Med bakgrunn i dette bør du, som designer og utvikler, vie oppmerksomhet til brukerinnstillingen 

Detta kan man oppnå ganska enkelt ved help av CSS-egenskapen 

Det er rom for nyansering, hvis vi holder tunga rett i munnen. 

Godt utførte og ikke-forstyrrende animasjoner kan være bra for tilgjengeligheten

, siden de hjelper brukeren å oppfatte hva som skjer og reduserer den kognitive belastningen.

På grunn av dette anbefaler jeg virkelig at du går gjennom alle animasjonene og identifiserer de som kan være problematiske. Og at du fjerner verstingene helt - uavhengig av om brukeren har aktivert innstillingen for redusert bevegelse eller ikke!

Høykontrastmodus, også kjent som Windows High Contrast-modus, eller Forced Colours-modus, er en tilgjengelighetsinnstilling i Windows som lar brukeren endre fargetemaet for hele operativsystemet, inkludert alle apper, programmer og nettsteder.

For nettsteder gjør høykontrastmodus det mulig for svaksynte brukere å tilpasse visningen, og å overskrive det opprinnelige designet på nettstedet.

I tillegg til å endre fargene, forsvinner også bakgrunner, skygger, effekter og andre potensielt forstyrrende elementer. På bildet nedenfor kan du se hvordan denne nettsiden (Useit.se) ser ut med to forskjellige temaer med høy kontrast: "Nattehimmel" og "Ørken":

Brukeren kan også lage et tilpasset tema og velge egne farger for ulike typer innhold, som bakgrunn, brødtekst, lenker, knapper, fokusmarkører og skyggelagte elementer.

Det fine med høykontrastmodusen er at du vanligvis ikke trenger å gjøre noe spesielt for at det skal fungere – det er nok at nettsiden er riktig bygget med semantisk HTML.

Det kan likevel være grunn til å finjustere enkelte detaljer. For eksempel; hvis et ikon vises med feil farge, hvis du ønsker å produsere en tydeligere fokusramme, eller hvis du vil beholde enkelte originalfarger. Til dette kan man bruke CSS-egenskapen 

• Gå til Tilgjengelighet -> Kontrasttemaer

• Aktiver et av de forhåndsvalgte temaene, eller lag dine egne

Denne typen høykontrastmodus er for øyeblikket en funksjon som bare er tilgjengelig for Windows. Det er likevel en måte å etterligne den i Chrome-nettleseren på MacOS:

Åpne "Flere verktøy"-menyen (tre prikker øverst til høyre)

Aktiver «Emuler CSS media query forced-colors»

(Valgfritt) Kombiner med «Emulate CSS media query prefers-color-scheme» for å bytte mellom lyse og mørke kontrasttemaer.

God størrelse på tekst er viktig for å oppnå god tilgjengelighet og brukervennlighet. Hvis teksten er for liten, kan mange brukere synes det er vanskelig å lese, og å forstå innholdet. Derfor er det viktig at brukere kan endre og skalere teksten på nettstedet ditt, til sine egne preferanser, for eksempel gjennom innstillinger i Chrome-nettleseren:

En god måte å støtte dette på er å alltid definere fontstørrelser i CSS med

Relative skriftstørrelser bruker sidegrunnstørrelsen som referansepunkt. Når brukeren endrer preferansene for grunnstørrelse, vil alle andre tekster skaleres tilsvarende.

Et godt eksempel på skalering av tekst finnes på SJ.se. Dette "avreisekortet" fra rutetabellen virker fint, både ved 100% og 200% forstørrelse:

Den største utfordringen med skalerbar tekst, som designer eller utvikler, er å akseptere at du faktisk mister noe av kontrollen over layouten.

Du kan ikke lenger regne med at en bestemt tekst opptar en viss bredde i piksler, siden enkelte brukeres tekst vil være større. Og du kan heller ikke sette faste pikselhøyder og -bredder på beholdere, uten å risikere å kutte av overflytende tekst.

Men det finnes mange gode teknikker du kan bruke for å overvinne disse utfordringene! Du kan for eksempel :

flyt innholdet over på en annen rad når du går tom for plass, ved hjelp av 

eller bare velg et bedre og mindre begrenset layout

Å omstille seg fra piksler til relative verdier kan være en krevende øvelse, hvis du aldri har jobbet slik før. Men når du først er avvent fra å tenke i piksler, vil du aldri gå tilbake!

Tilpasning er et fantastisk verktøy for å lage nettsider som er brukbare, tilgjengelige og fleksible.

Det er likevel noen forbehold. Denne spesielle typen personalisering vil kun nå den minoriteten av brukere som er klar over at innstillingene eksisterer, og som har valgt å aktivere dem. Og personalisering fritar deg heller ikke fra å leve opp til noen juridiske tilgjengelighetskrav som gjelder for deg, slik som 

Personliggjøring erstatter med andre ord ikke tradisjonelle tilgjengelighetsarbeid og "design for alle" – men det kan være et flott supplement og en viktig del av dette arbeidet!

I denne artikkelen vil vår tilgjengelighetsekspert Tommy Feldt ta en titt på et par forskjellige måter en bruker kan tilpasse et nettsted – for eksempel å endre skriftstørrelsen eller slå på mørk modus – og hvorfor det er så viktig for tilgjengeligheten!

Gjør ditt nettsted mer tilgjengelig med personlig tilpasning

I dag regnes det som en selvfølge å kvalitetssikre, og teste, at kravene til universell utforming blir møtt ved utvikling av nye digitale tjenester. Nå er det mye nytt og spennende på gang, lista har blir satt høyere, og testene har flere punkter de kan fange opp for å få et mer tilfredsstillende resultat.

Her vil vi gå igjennom litt basics: Når og hvordan skal vi teste mest hensiktsmessig for universell utforming?

De tre hovedmetodene av akseptansetester er:

Vi skal nå se på de tre metodene hver for seg, og deretter drøfte hvordan vi kan kombinere dem for best effekt.

Det finnes ulike typer av mer eller mindre automatiske testverktøy:

Nettbaserte verktøy (eksterne eller interne).

Serverbaserte verktøy (vanligvis interne).

Nettbaserte tjenester for test av universell utforming

Nettbaserte testtjenester eies vanligvis av en leverandør og ligger på leverandørens server, men det finnes også varianter som er mulig å installere på egen server for å slippe å sende følsomme data utenfor organisasjonen. Av praktiske grunner er nettbaserte testverktøy vanligvis bare mulig å bruke for å teste nettsteder; ofte bare offentlige uten innlogging. Apper blir ikke drevet fra servere, så de trenger helt andre metoder.

De nettbaserte tjenestene fungerer vanligvis slik at en bruker initierer testen angir søkeveien til en side å granske, eller gir adressen til et helt nettsted der verktøyet tester et utvalg sider. Verktøyet viser resultatet direkte på skjermen, eller genererer en rapport som brukeren kan laste ned. Denne typen testverktøy egner seg best for stikkprøvetesting, når det er passende.

Serverbaserte testverktøy er vanligvis installert på servere innen organisasjonen, men det finnes også eksterne abonnementstjenester. Det finnes verktøy som gratis, åpen programvare, og det finnes kommersielle produkter i varierende prisklasser. I likhet med nettbaserte verktøy er disse normalt begrenset til å teste nettsider.

Serverbaserte verktøy er godt egnet for kontinuerlig testing, men går ofte an å bruke for sporadiske tester også. De kan ha funksjoner for å regelmessig overvåke alle sider på et helt nettsted. Enkelte kan inngå i leveransekjeden ved continuous delivery, for å kvalitetssikre alt innhold innen det leveres til produksjonsmiljø. Ved overvåking eller leveransekontroll genererer verktøyene rapporter, som kan sendes automatisk til aktuelle personer via e-post.

Enkelte verktøy i denne kategorien kontrollerer også kvalitet utover universell utforming, som rettskriving, brudd på lenker og svartider.

Enkelte verktøy der funksjonene ligner de serverbaserte, er mulige å installere lokalt på eksempelvis utvikleres PCer. I denne kategorien inngår testfunksjoner for universell utforming, som finnes i integrerte utviklingsmiljøer for apper.

Lokale verktøy egner seg først og fremst for testing gjennom utviklingsfasen, spesielt for apper.

Fordeler og ulemper med automatiske testverktøy

Den store fordelen med automatiske verktøy er at de er raske og kan analysere store mengder av nettsider og dokumenter, eksempelvis kontinuerlig overvåking av et nettsted.. Det kreves ingen spesiell kompetanse for å bruke verktøyene, men derimot for å forstå rapportene som blir generert av koden. Verktøy er også gode på å finne feil i koden som bygger opp siden (vanligvis HTML, CSS og JavaScript). Slike feil har en tendens til å drukne i mengden av data, så menneskelige testere har lett for å overse dem.

Ulempen er først og fremst at bare en liten brøkdel av kravene til universell utforming er mulige å teste helt automatisk. Og kravene til universell utforming er også begrenset til å dekke behov som er mulig å verifisere noenlunde objektivt . Mange verktøy indikerer mistenkte avvik, som deretter må undersøkes manuelt. Automatiske verktøy kan altså advare for sannsynlige feil, men kan aldri ”godkjenne” et grensesnitt. Et tilsynelatende perfekt resultat fra en automatisk test innebærer ikke at tjenesten er universelt utformet, men at de vanskelige feilene og avvikene gjenstår å finne. Artificial Intelligence (AI) kan komme til å forandre dette bildet etter hvert.

Å manuelt teste universell utforming på nettsted, e-tjenester og apper er et håndverk som krever kompetanse, nøyaktighet og tålmodighet. Veldefinerte rutiner er til stor hjelp, og kan gjøre det mulig også for personer uten ekspertkompetanse å utføre de fleste tester.

Det grunnleggende for strukturert, manuell testing er en eller annen form for testmanual, eller sjekkliste, å følge. For å verifisere overensstemmelse med lovkravene, kan dette innebære nærmere hundre kontroller per side, og for å verifisere at det faktisk fungerer for virkelige brukere kreves enda mer. Det er umulig å dekke alt om man tester på måfå: det kreves struktur.

Det kan være fordelaktig å kombinere manuell testing med noe automatisk, som nettlesertillegg. Resultatet kan være mulig å bruke for å fokusere den manuelle testingen til de mest problematiske delene av innholdet. Da kan gjøre verktøyet en første analyse av en nettside og flagge for enkelte typer av feil. Andre typer tillegg assisterer testeren på ulike måter, for eksempel gjennom funksjoner for å lukke JavaScript eller CSS, vise bilders alt-tekster, øke tekstavstand, og så videre.

Det finnes også tillegg og programmer som kan beregne kontrastforholdet mellom to farger, eller utføre andre komplekse beregninger, som kreves for å kunne verifisere de mer tekniske kravene. Nettlesernes innebygde utviklerverktøy er en annen uvurderlig hjelp for testere. De kan for eksempel visualisere informasjon, som nettleseren formidler til hjelpemiddel. En viss kompetanse behøves for å kunne tolke resultatet.

Manuell testing bør skje i ulike faser av utviklingen. Utviklerne som bygger koden må utføre enkelte kontroller for å sikre at resultatet fungerer med hjelpemiddel, en slags grunnleggende verifisering av at alle funksjoner er mulig å bruke med tastaturet. Når utviklerne har levert må systemtestere i gang og kontrollere at de ulike komponentene fungerer sammen på en konsekvent måte. De bør også helst kunne utføre en del tester med hjelpemidler.

Når det gjelder vanlige, statiske nettsider er det ofte kommunikasjonsarbeidere eller nettredaktører som står for produksjonen, og det finnes sjelden tildelte testere. Den som skaper innholdet, må derfor kunne utføre elementære tester selv. Tester av innhold er ikke så krevende som tester av interaktive funksjoner, men er minst like viktige.

Tjenester og ikke-trivielt innhold må vi teste med ulike hjelpemidler, som skjermleser (for svaksynte og personer med lesevansker), punktskriftsdisplay (braille-leser), forstørrende hjelpemidler og stemmestyring.



Enkelte av disse hjelpemidlene krever mye tid og anstrengelse å lære seg å beherske, og det kan være vanskelig å oppnå, og opprettholde, denne kompetansen om man ikke bruker verktøyet i hverdagen. Derfor bør vi helst la dagligbrukere av hjelpemiddelet utføre denne typen av tester. Dersom det ikke finnes noen innenfor egen organisasjon, kan vi få hjelp av eksterne brukere. Det handler midlertidig fortsatt om samme typer av detaljerte tester, ikke om brukertester som vi snart skal se på.

Den viktigste fordelen er at manuelle tester kan finne alle typer problemer knyttet til universell utforming, ikke bare de som er mulig å verifisere maskinelt. Et ordtak sier at det som skal forstås av maskiner skal testes av maskiner, men det som handler om mennesker må testes av mennesker.

Ulemper med manuelle tester er at de krever god kompetanse hos dem som tester og at testene er tidskrevende og mentalt utfordrende. Et menneske orker knapt å teste universell utforming i åtte timer per dag. Det er også lett for en menneskelig tester å gå glipp av små feil, spesielt i innhold som ikke alltid er synlig, for eksempel utfellbare avsnitt. En ulempe akkurat nå er at det er en svært stor mangel på kompetente UU-testere i Norge.

Automatiske og manuelle tester har ofte fokus på detaljer. Detaljer er viktige, men vi må ikke glemme helheten, og her kommer brukertester inn i bildet.

Brukertester innebærer at vi tar hjelp av ”vanlige” brukere for å kontrollere om det vi har produsert faktisk fungerer for målgruppen. Testerne bør være representative for målgruppen, og det inkluderer naturligvis personer med ulike typer av nedsatt funksjonsevne – fysiske som kognitive.

Ved brukertester kan man fokusere på suksesskriterier, som at en komponent fungerer med et konkret hjelpemiddel, men også på mer overordnede spørsmål i det som kalles brukeropplevelsen. Forstår brukerne intuitivt hva de skal gjøre, eller trenger de instruksjoner? Forstår de instruksjonene? Føler de seg trygge eller usikre i bruken av tjenesten?

Det er vanlig å filme brukerne når de utfører testene, så brukerne får teste uforstyrret, for å kunne analysere interaksjons­mønster og brukerstrategier i etterkant. Brukerne blir bedt om å ”tenke høyt” for at de som studerer filmen enklere skal forstå hvorfor brukeren handlet på en annen måte enn hva designere og utviklere hadde tenkt.

Brukertester har den åpenbare fordelen at de faktisk tester hva som fungerer for virkelige, levende mennesker, med individuelle variasjoner, i stedet for å verifisere teoretiske lovkrav.

En ulempe er at praktiske brukertester ikke er mulig å utføre før det finnes noe å teste, som i blant kan være sent i utviklingsprosessen. Konsekvensen er at brister som oppdages sent kan bli dyre å utbedre. Brukertester er også ressursintensive: det trengs dels brukere som utfører testene, dels testledere som instruerer og hjelper, dels oppfølging og analyse. Setter vi sammen gruppene innenfor hvert testtilfelle medfører det administrasjon og lange ventetider. Det kan dessuten være vanskelig å få på plass representative grupper, spesielt på mindre steder i vårt langstrakte land.

Som vi nevnte over: alle krav til universell utforming er målbare og objektive. De er formulert som suksesskriterier, og man har gode metoder klare for å oppnå dem. Feilene som blir gjort er jo aldri «du har gjort denne lenken utilgjengelig for brukerne». Resultatet av testen er; «Denne lenken trenger et label for å være tilgjengelig».
Når vi i Useit tester, er resultatet av testen en pekepinn på hvordan suksesskriteriet kan oppnås med integriteten til produktet intakt.

UU, universell utforming, Bra nok med automatiske tester?, useit consulting

Bra nok med automatiske tester?

Vi lar ikke denne sjansen gå bort til å treffe bransjen vår ansikt til ansikt. Vår egen spesialist, Andreas Cederbom, kommer fra Stockholm for å holde foredrag. Lytt, lær og møt oss på stand. Praktisk info om Y her: 

26. oktober: Seeds Consulting AS frokostseminar

Hvor viktig er nettsider, universell utforming og UX for din virksomhet? Seeds frokostseminar kombinerer temaene merkevarebygging, praktisk kundeoppfølging og Universell Utforming. Her kan det oppstå spennende samtaler. Useit Consulting holder foredrag om universell utforming i markedsføring her: 

Det finnes knapt noe mer essensielt for feltet vårt, og for å sikre brukerselvstendighet, enn å tilgjengeliggjøre data fra offentlige register. På NOKIOS kommer det stemmer vi gleder oss til å høre, som har noe å si om mennesker i møte med systemer. Møt oss i Useit Consulting på stand. Se mer om NOKIOS på 

Denne måneden stiller vi sterkt på Y-konferansen, på Seeds frokostseminar og NOKIOS.

Møt Useit Consulting i Oktober

I starten av oktober lanserte UU-tilsynet sin løsning for Tilgjengelighetserklæringer til offentlig sektor. Fra og med 1. februar 2023 skal alle offentlige nettsted ha en tilgjengelighetserklæring som detaljert forklarer hvordan organisasjonen arbeider med universell utforming og hvor godt grensesnittet møter kravene på universell utforming.

Dette er stort, veldig stort. Vi har hatt lovkrav på digital universell utforming i 8 år. Mye har skjedd i løpet av denne tiden, men det er fortsatt slik at i prinsippet alle nettsted fremdeles har brudd mot kravene på universell utforming, ikke sjelden såpass alvorlige at brukerne får store problemer.

Tilgjengelighetserklæringen kommer til å innebære at alle offentlige organisasjoner må gjøre noe aktivt. Det er ikke tilstrekkelig å sitte passive og vente på at det kommer et tilsyn, nå tvinges man til å faktisk utrede hvordan det ligger an. Dette er stort, veldig stort, og noe som forhåpentligvis vil innebære at Norge tar et stort steg fremover mot et samfunn for alle.

Samtidig er det utrolig merkelig. Tenk på det et lite øyeblikk. Offentlige organisasjoner skal selv evaluere eller bestille evalueringer av sine grensesnitt for å se hvilke eventuelle brudd som finnes mot lovkravene. Deretter skal de rapportere inn disse bruddene til tilsynsmyndigheten, som lover at de ikke utnytter informasjonen for å velge ut organisasjoner å føre tilsyn mot. Det er som å love å ikke begå lovbrudd, men samtidig rapportere inn til Politiet de lovbruddene man begår.

Ytterligere et problem er at organisasjonen skal sammenstille status for alt som ligger under respektive hoveddomene. For en kommune kan det ligge et hundretalls ulike tjenester, funksjoner og tredjepartsløsninger under kommunens hoveddomene, alle med ulik UU-status, og alle skal dokumenteres, på en enkel forståelig måte i en og samme tilgjengelighetserklæring. Dette er en umulig ligning som aldri kan gå opp. At tilgjengelighetserklæringen deretter er satt opp ut fra svært kompliserte tekniske krav på hvordan grensesnittet skal være utformet gjør ikke at brukerne får det enklere å forstå informasjonen.

Kravene på universell utforming er svært komplekse og vanskelige å forstå. Å forvente seg at brukerne skal forstå en selvdeklarasjon som er satt opp ut fra slike krav er i beste fall naivt og i verste fall skadelig for hele uu-arbeidet.

Det finnes altså mye man kan si om løsningen som nå er lansert, men en sak er sikkert, det er et stort steg i riktig retning.

Useit Consulting kommenterer den nye løsningen for Tilgjengelighetserklæringer

Offentlig sektor skal nå rapportere UU-status årlig

Er du interessert i våre tjenester eller har du spørsmål? Ta kontakt med Daniel så forteller han deg mer!

Daniel Sørensen

Kontakt

Artikler og nyheter om digital tilgjengelighet og universell utforming.